NABU Seminar om utdanningens rolle i bærekraftig omstilling

23 november 2021, kl. 09.00 – 14.30

Ved årets seminar vil fokus være på hvordan utdanning kan styrke innsatsen for å oppnå bærekraftige omstilling individuelt og kollektivt.

Agenda

9:00-10:00 Seminarrommet i biblioteket	Seminaret begynner.
5 min.   5 min.   30 min.       15 min.5 min.	Velkommen med Morten Ørbeck – Dekan, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, HINN
	Introduksjon med Robert J. Didham – Senter leder, Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling
	Hovedinnlegg: Dr. Shepherd Urenje – Programme Specialist, Swedish International Centre of Education for Sustainable Development (SWEDESD) ved Uppsala Universitet “Unlocking powerlessness in implementing Education for Sustainable Development in teacher education. The case of Sustainability Starts with Teachers Flagship Project.”
	Spørsmål og Svar
	Logistikk
10:00-10:15	pause
10:15-11:15	Parallelle sesjoner 1:
Parallelle forskningspresentasjoner: https://inn.zoom.us/j/66840415124?pwd=dzFET2sxZjdYNzM1YUhEc0hDRUpRdz09 Sesjonen ledes av:
Tom Sverre Tomren, Høgskulen på Vestlandet.   «En misjonskirke blir grønn. En casestudie av den Evangeliske lutherske kirke sitt miljøarbeid og en analyse av dens potensiale som læringsarena for vestlig bærekraftsundervisning.»				Siv Eie, Annika Wetlesen og Gitte Motzfeldt, OsloMet.   «Tilnærminger til bærekraftig utvikling gjennom storyline.»			Marianne Ødegaard, Erik Knain, Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther, Universitet i Oslo.   «Bærekraft i lærerutdanningen – gi mening til frustrasjon og kompleksitet.»
https://inn.zoom.us/j/63922998552?pwd=YmhXZ3liMzhnSXVFdFVKMTFzT3FPQT09 Sesjonen ledes av: Robert J. Didham, senterleder for CCL, UNESCO-professor og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet
Gregor Torkar, University of Ljubljana, Slovenia.   “Sustainable Development at the Faculty of Education, University of Ljubljana.”				Hiroki Fujii, Okayama University, Japan.   “The development and implementation of the Asia-Pacific ESD Teacher Competency Framework.”			Helen Maguire, St. Angela’s College, Ireland.   “Integrating ESD approaches into Home Economics teacher education programmes @St. Angela’s College, Ireland.”
11:15-12:00	Lunsj
12:00-13:00	Parallelle sesjoner 2
Parallelle forskningspresentasjoner: https://inn.zoom.us/j/65060727304?pwd=RHJ6aE5RdG4zY3piT1NSQ1UyQXYyQT09 Sesjonen ledes av:
Camille Thisell, Høgskolen i Innlandet.   “Behov av økt kunnskap og en enhetlig grønn europeisk standard gjennom tilgjengelig utdanning i «grønn audiovisuell produksjon og distribusjon».”			Biljana C. Fredriksen, Universitet i Sørøst-Norge.   “Hvordan kan øko-estetiske læreprosesser bidra til bærekraftig omstilling? “			Neha Singh Gabrielsen og Ole Smørdal, Universitet i Oslo.   “Utdanning for bærekraftig utvikling: Samarbeid mellom skoler og aktører i nærmiljø.”
Spesiell sesjon fra forskningsprosjektet BRIDGES: https://inn.zoom.us/j/66901338956?pwd=Z29WN3ZBRTByYUE4czBONk53Smt1QT09 Sesjonen blir ledet av: Heidi Biseth, Professor og prosjektleder ved USN
Anne Bergliot Øyehaug, Høgskolen i Innlandet.    “Om kartlegging med lærerutdanningenes intensjoner og arbeid med tverrfaglig arbeid. Her er studie- og emneplaner inkludert, samt ledere, lærerutdannere og lærerstudenter.”		Andrea Kjekshus Reite og Ingri Elise Mardal, Universitet i Tromsø.    “Gjennom et tverrfaglig arbeid i naturfag og samfunnsfag undersøker de hvordan lærere forbereder elever på mellomtrinnet på møtet med pornografisk innhold på nett. “			Bengt Haugseth og Line Husjord, Universitet i Tromsø.   “Mat og musikk for livsmestring» med erfaringer fra skole som brukes inn i lærerutdanningen på UiT. “			Åsmund Aamaas, Universitet i Sørøst-Norge.   “Viser betydningen av tverrfaglig profesjonsutvikling i en internasjonal kontekst med søkelys på bærekraft, mangfold, demokrati og medborgerskap.”
13:00-13:15	pause
13:15-14:15   M226	Avsluttende plenum – Panel diskusjon om: Hvordan styrke samarbeidet mellom skoler og lærerutdanninger slik at forskning og utviklingen av tverrfaglige utdanninger for bærekraftig utvikling kan effektiviseres?   Chair: Einar Graff Hugo – Tidligere rektor ved Rollsløkken skole og tidligere Leder for internasjonalt kontor ved Høgskolen i Innlandet. Ekspert 1: Kristine Waters – Assisterende rektor ved Ajer Ungomsskole Ekspert 2: Åshild Vassend Holm – Prosjektleder og praksisskole koordinator, Høgskolen i Innlandet Ekspert 3: Anne Bergliot Øyehaug – Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Ekspert 4: Johannes Bakken – Master student i didaktikk ved Høgskolen i Innlandet Ekspert 5: ?? – Lærer ved Rollsløkken skole

Abstrakt

Keynote Speaker: Dr. Shepherd Urenje

09:10-09:55

Unlocking powerlessness in implementing Education for Sustainable Development in teacher education. The case of Sustainability Starts with Teachers Flagship Project.

The theory and practice of sustainability education is transformative in intent, but more often than not it does not consistently lead to transformative practice changes. Providing people with information is considered an important first step in encouraging them to behave sustainably as it influences their beliefs, attitudes, intentions, habits, practices, and structures. In order to break with unsustainable norms, there is a need for learning for transformation and not only adaption. Transformative learning involves “critical self-reflection, which results in the reformulation of a meaning perspective to allow a more inclusive, discriminating, and integrative understanding of one’s experience” (Mezirow, 1990).   While this is important in order to empower communities, organizations, and individuals to deal with local sustainability problems, acknowledging the societal and personal conflicts involved in reorienting teacher education, its implementation is laden with dilemmas, tensions and paralysis arising from the hegemony of the status quo which determines what is assumed as good education and therefore no longer contested. The purpose of this discussion is to bring to light how the Change Project Approach (CPA) could be applied to confront dilemmas, tensions and paralysis in teacher education for the purpose of addressing the 21st Century challenges through education (Education 2030).

Dr. Shepherd Urenje is a Programme Specialist in Education with the Swedish International Centre of Education for Sustainable Development. His current work supports teaching and learning for the future (within and among countries) in Scandinavia, Africa and Asia. His expertise includes facilitating strategies in teaching and learning for a changing world. Dr. Shepherd Urenje studied Developmental Education at the University of London, United Kingdom. His professional background includes teaching environmental science and development education in Zimbabwe, Regional Programme Manager for Education and Training at Southern Africa Development Community and Principal Examiner of Environmental Science in the UK. His most recent work includes:

Parallel session 1 – 10:15-11:15

Tre forskningspresentasjoner fra medlemmer i NABU nettverket.
	Tom Sverre Tomren, Høgskulen på Vestlandet.   «En misjonskirke blir grønn. En casestudie av den Evangeliske lutherske kirke sitt miljøarbeid og en analyse av dens potensiale som læringsarena for vestlig bærekraftsundervisning.»	Dette er studie som gir oversikt over den evangelisk lutherske kirke i Kamerun (ELCC) sitt arbeid med miljø og klimaspørsmål fra 1990 -tallet og fram til 2020. Jeg viser hvordan denne tradisjonelle misjonskirken som er blitt til etter arbeid fra norsk misjon, i løpet av denne perioden har implementert økoteologi og startet miljøprosjekter. kirken fokuserer hovedsakelig på treplanting og opplæring. Gjennom tre publiserte artikler analysere jeg 1. hvordan teologien og etikk har gjennomgått forandring i møte med klima og miljøutfordringen inklusiv hva som er drivkreftene bak endringene. 2. I hvilken grad kirkens store miljøprosjekt har effekt og 3. Hvorvidt EELC er egnet som eksempel case til miljøundervisning for skoler og kirker i Norge og andre vestlige land.
	Siv Eie, Annika Wetlesen og Gitte Motzfeldt, OsloMet.   «Tilnærminger til bærekraftig utvikling gjennom storyline.»	Storylinemetoden bringer virkelighetsnære og tverrfaglige problemstillinger inn i klasserommet. Elevene utvikler karakterer og en fiktiv verden der de skal leve seg inn i og handle “som om” det var i det virkelige liv. En målsetting er at de skal lære gjennom å reflektere, vurdere og handle. Tidligere forskning viser at storylinemetoden derfor kan være egnet til å utvikle elevenes demokratiske medborgerskap i møte med bærekraftutfordringer (Storhaug & Eie, 2020; McNaughton, 2010, 2014, 2016). Det er imidlertid forsket lite på hva slags tilnærminger til bærekraftig utvikling ulike storyline-opplegg bygger på. Dette har stor betydning for hva slags forståelse av bærekraftig utvikling elevene sitter igjen med.   Formålet med denne artikkelen er å analysere hvilke tilnærminger til bærekraftig utvikling som kommer til uttrykk i et utvalg storyline-opplegg for ungdomstrinnet. Undervisningsoppleggene er hentet fra det svenske nettstedet storyline.se, og er utviklet av sentrale formidlere på feltet. Vi vil foreta en tematisk innholdsanalyse der vi koder undervisningsoppleggene ut fra både empirinære og teoretiske kategorier hentet fra bærekraftlitteraturen (Gall, Gall & Borg, 2007, s. 288-291).    Foreløpige forskningsspørsmål er:  Med bakgrunn i analysen ønsker vil vi avslutningsvis å belyse didaktiske implikasjoner for storylinearbeid med bærekraftig utvikling i skolen.
	Marianne Ødegaard, Erik Knain, Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther, Universitet i Oslo.   «Bærekraft i lærerutdanningen – gi mening til frustrasjon og kompleksitet.»	Barn og unge vokser i dag opp til et liv med klimakrise og miljøkrise.  Dette må skolen forholde seg til, og lærerutdannere må reflektere over hvorvidt vi forbereder våre studenter godt nok til denne oppgaven. Denne artikkelen er en studie av innføringen av bærekraftdidaktikk i en større norsk lærerutdanningsinstitusjon. Intervensjonen varte én uke og ble gjennomført innenfor rammene av eksisterende strukturer, prosesser og lokale ressurser. Vi utforsker hvilke muligheter, spenninger og hindringer som viser seg i intervensjonen med henblikk på å videreutvikle lærerutdanningen i møte med bærekraftutfordringene. Analysene er særlig orientert mot å få fram studentstemmer, med et empirisk materiale som består av gruppeintervjuer, spørreundersøkelser og videopptak av gruppearbeid. Lærerstudentene som deltok, måtte forholde seg til kompleksitet med hensyn til både tverrfaglighet og bærekraft. Autentisitet var også et anliggende som trådte fram. Noen av studentene stilte spørsmål ved hvorvidt det tverrfaglige arbeidet i intervensjonen reflekterte bærekraftundervisningen i dagens skole. Studien indikerer at i lærerutdanningsprogrammer som vil romme både tverrfaglighet og bærekraft, er det nødvendig med strukturelle endringer. Hvis lærerstudentene er blitt fortrolige med tverrfaglige tilnærminger, vil de også bedre være i stand til å møte kompleksiteten forbundet med bærekraft som et ontologisk, normativt og politisk anliggende.
	Gregor Torkar, University of Ljubljana, Slovenia.   “Sustainable Development at the Faculty of Education, University of Ljubljana.”
	Hiroki Fujii, Okayama University, Japan.   “The development and implementation of the Asia-Pacific ESD Teacher Competency Framework.”
	Helen Maguire, St. Angela’s College, Ireland.   “Integrating ESD approaches into Home Economics teacher education programmes @St. Angela’s College, Ireland.”
1.3.

Parallel session 2 – 12:00-13:00

2.1. Workshop med fire forskningspresentasjoner om: Individuelle og kollektive tverrfaglige perspektiver i utdanning: Om å bygge broer mellom fag og utdanningsnivåer for bærekraftig omstilling.
I denne sesjonen bruker vi eksempler fra NFR-prosjektet BRIDGES, et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Høgskolen Innlandet (HINN) og UiT Norges Arktiske Universitet. BRIDGES tar utgangspunkt i at tverrfaglig arbeid i lærerutdanning og skole er nødvendig for å møte nåværende og fremtidige samfunnsutfordringer. Dermed ser vi tverrfaglig arbeid i utdanningssektoren som et viktig utgangspunkt for å få til ei bærekraftig omstilling i samfunnet framover. Sesjonen inneholder fire presentasjoner.
Anne Bergliot Øyehaug, Høgskolen i Innlandet.	Presenterer hvordan BRIDGES har jobbet fram en måte å kartlegge lærerutdanningenes intensjoner og arbeid med tverrfaglig arbeid. Her er studie- og emneplaner inkludert, samt ledere, lærerutdannere og lærerstudenter.
Andrea Kjekshus Reite og Ingri Elise Mardal, Universitet i Tromsø.	BRIDGES masterstudenter Andrea Kjekshus Reite og Ingri Elise Mardal (UiT) er bekymret når Medietilsynets rapporter viser at barn og unge helt ned i seksårsalderen blir eksponert for pornografisk innhold på nett. Med stor tilgang på digitale verktøy er grov pornografi kun tre tastetrykk unna. Gjennom et tverrfaglig arbeid i naturfag og samfunnsfag undersøker de hvordan lærere forbereder elever på mellomtrinnet på møtet med pornografisk innhold på nett.
Bengt Haugseth og Line Husjord, Universitet i Tromsø.	Bengt Haugseth er førstelektor i musikkpedagogikk og Line Husjord, universitetslektor i mat og helse, samarbeider med sine fagfelt i tiltaket «Mat og musikk for livsmestring» med erfaringer fra skole som brukes inn i lærerutdanningen på UiT.
Åsmund Aamaas, Universitet i Sørøst-Norge.	Førstelektor Åsmund Aamaas viser betydningen av tverrfaglig profesjonsutvikling i en internasjonal kontekst med søkelys på bærekraft, mangfold, demokrati og medborgerskap. Felles ekskursjoner, oppgaver, dialog, feltarbeider og diskusjoner blant nordiske studenter og lærerutdannere med utgangspunkt i stedsbaserte problemstillinger har ført til lærerutdannere og lærerstudenter som endrer perspektiv og utvikler seg profesjonelt. Dette er et tiltak BRIDGES ved USN følger.
2.2. Tre ulike forskningspresentasjoner fra medlemmer i NABU nettverket
Camille Thisell fra Høgskolen i Innlandet. Presentasjonen er en hybrid av forskning og utviklingsarbeid	Denne grunnforskning har som mål å kartlegge publisert miljørapportering bland norske produksjonsselskaper samt få innsikt i hvordan man arbeider med og forstår begrepet «grønn audiovisuell produksjon». Det er gjennomført en dokumentanalyse av publiserte artikler samt miljøstrategier og rapporter publisert på nett av tjueen produksjonsselskaper i Norge, eid av Bertelsmann (RTL Group – FremantleMedia), ITV Studios, Nordic Entertainment Group, Banijay (EndemolShine Group) og ViacomCBS Networks International Nordics. Videre bygger funnene på en semistrukturert intervju og to deltakende observasjoner. Med denne kvalitative forskningsstrategi synliggjørs behovet for tilgjengelig opplæring og utdanning, for å skape forståelse for og kunnskap om kriterier for «grønn audiovisuell produksjon og distribusjon». En samlet grønn europeisk standard for bærekraftig audiovisuell produksjon og distribusjon er under utarbeidelse i EU og vil bli presentert i årsskiftet 2021/2022. En sådan felles bransjestandard vil også hjelpe industrien at unngå å kompromittere den europeiske modellen for finansiering av audiovisuell produksjon. Denne forskning er knytta til et såkornmidlerprosjekt som har som formål å kartlegge behov og foreslå innhold til en nettbasert utdanning for film- og tv-bransjen i Norge. Utdanningen forventes å øke bevisstheten rundt bærekraftig utvikling og produksjon i film- og TV-bransjen og skal gi praktisk kunnskap om bærekraftsarbeid og miljørapportering i forbindelse med produksjon. Utdanningen skal svare på kravet om kunnskap om FNs bærekraftsmål og bærekraftig utvikling og møte endrede behov over tid. Utdanningen skal også svare på behovet for fleksibel og relevant utdanning for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har mulighet til å studere fast ved universitet eller høyskole.
Biljana C. Fredriksen fra Universitet i Sørøst-Norge.	Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene, Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning og Strategidokumentet «Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning» (KD, 2019) peker på betydningen av både estetiske læreprosesser og bærekraftig utvikling i lærerutdanningene og skolen.  Denne presentasjonen viser hvordan disse to dimensjonene/temaene/arbeidsformene gjensidig kan bidra til hverandre på ulike nivåer i utdanningen. Presentasjonene peker på hvordan synet på læring som er iboende i de estetiske læringsformene kan, på sikt, bidra til holdningsendring og omstilling til en mer bærekraftig levestil. Presentasjonen viser tre korte eksempler fra barnehagebarns, barnehagelærerstudenters og Ph.D- studenters øko-estetiske læreprosesser og oppsummerer punktvis hvordan øko-estetiske læreprosesser kan bidra til økt økologisk og estetisk oppmerksomhet, og videre til bærekraftig omstilling.
Neha Singh Gabrielsen og Ole Smørdal fra Universitet i Oslo	Bærekraftig utvikling preger verdenssamfunnet. Dette gjenspeiles i utdanningen nasjonalt og internasjonalt. I Læreplanen for Kunnskapsløftet (2020) er bærekraftig utvikling et overordnet tema. Ifølge Opplæringsloven (1998) skal elevene lære “å tenke kritisk, handle etisk og miljøbevisst”. Utdanning for Bærekraftig Utvikling (UBU) kan fremme elevers handlingskompetanse gjennom tverrfaglig, fremtidsrettet undervisning. Aktører med spisskompetanse innen bærekraftige virksomheter kan bidra til UBU gjennom skolesamarbeid.     Formålet med masterprosjektet var å belyse faktorer som kan fremme og hindre skole-aktør-samarbeid i skolers nærmiljø om UBU. Prosjektet er en eksplorerende casestudie, med 12 kvalitative intervjuer med lærere og aktører. En digital workshop med fem deltakere ble gjennomført. Datamaterialet ble analysert gjennom tematisk analyse. Tre hovedtemaer ble identifisert. Bærekraftig utvikling i skolen; samarbeid mellom skoler og aktører i nærmiljø; læringsaktiviteter. Faktorer som kan fremme skole-aktør-samarbeid: Økt kompetanse om bærekraftig utvikling blant skolens ansatte. Kursvirksomhet og erfaringsdeling om UBU. Motivasjon og interesse for samarbeid. Digitale ressurser. Faktorer som kan hindre samarbeid: Dårlig skoleøkonomi. Manglende tid og interesse blant skoleansatte. Utvikling av kreative løsninger som digitale plattformer kan fungere som møteplasser for skole-aktør-samarbeid om UBU. Økonomisk støtte til skoler og økt kursvirksomhet for lærere om UBU. Aktivt bruk av ressurser i nærmiljøet.