NABUs årskonferanse 21. og 22. november 2022 – NMBU, Ås
Bærekraft og utdanning i krisetider
NABUs årskonferanse retter oppmerksomheten mot bærekraftsutfordringer i utdanning, forskning og lærerutdanninger. Vi lever i turbulente tider som krever både kritisk tenkning og handlekraft i forhold til miljø, samfunn og utdanning. Hva innebærer krisetider for arbeidet med å styrke integreringen av bærekraft i skole, barnehage og høyere utdanning? Hvilke problemer og utfordringer melder seg? Hvilke muligheter åpner seg?
Konferansen arrangeres fysisk på NMBU, Ås i Studentsamfunnets lokaler og åpner for digital deltakelse. Vi strømmer fellessesjoner samt én av parallellsesjonene (merket med stjerne) gjennom konferansen. Zoom-lenke til de digitale sesjonene: https://nmbu.zoom.us/j/68616329402?pwd=d0I1SHlFWnNxdXdBWkVqUUtXTlVQQT09
Begge dager inviterer Thale-Kristin Stalenget fra styret til zoom-lunsj for digitale deltakere med egen zoom-lenke: https://uiano.zoom.us/j/68932550946
Ankomst med tog til Ås stasjon: ca. 12 min. å gå til Samfunnet, Olav L. Moens plass 1 (se kart under).
Ankomst med bil: Parkering på Campus NMBU (se gul sone på kartet). Parkeringstillatelse fås ved å sende e-post med bilnummer, navn og telefon til aksel.hugo@nmbu.no (før 17.11).
Nedenfor er konferanseprogrammet etterfulgt av sammendrag av presentasjoner.
Presentasjoner på konferansen: Vi har satt av 30 minutter til hver bidragsyter. Forbered maks 20 minutter presentasjon for å få tid til innspill og samtale etterpå. Reis gjerne et eller flere spørsmål til diskusjon. Møt opp et kvarter før sesjonen begynner for å hilse på chair og de andre bidragsyterne og legge inn ev. lysbilder på maskinen.
MANDAG: BÆREKRAFT OG UTDANNING
09.30 Registrering, kaffe, te (FOAJÈEN i 2. etasje, Samfunnet – inngang øst)
10.00–10.15 Velkommen*, Ole Andreas Kvamme (styreleder NABU, UiO) (FESTSALEN)
Astrid Sinnes (viserektor for bærekraft, NMBU)
10.15–11.15 Bærekraft i krisetider: Tyngdepunkter og forflytninger*, Ingerid Straume, UiO
Spørsmål, kommentarer
11.30–12.30 Parallellsesjoner (* strømmes)
| Sesjon A * – FESTSALEN Chair: Annika Wetlesen | Sesjon B – ALLROMMET Chair: Jørgen Klein | ||
| Irene Tollefsen, HVL | Gjeldende perspektiver i forskning på bærekraftig utvikling i norsk utdanning | Ingjald Pilskog, HVL | Bærekraftsbegrepet – en mulighet eller et hinder? |
| Magnus Børre Bragdø, UiA | Utdanning og bærekraft i samfunnsfagene – review av skandinaviske studier | Laura Hultberg, UiO | Kritisk lys på progressiv nyliberal bærekraftspedagogikk |
12.30–13.15 Lunsj / Digitale deltakere: Lunsjsamtale kl 12.30-12.50 med utgangspunkt i dagens key note med invitasjon til å ta opp andre tema: https://uiano.zoom.us/j/68932550946
13.15–14.45 Parallellsesjoner (* strømmes)
| Sesjon A * – FESTSALEN Chair: Marianne Presthus Heggen | Sesjon B – ALLROMMET Chair: Kjellrun Hiis Hauge | ||
| Lykke Guanio-Uluru, HVL | Å se planter i barnelitteratur med nye øyne – et kart for økokritisk planteanalyse | Eli Munkebye, NTNU og Eldri Scheie, UIO | CriThiSE-prosjektet: Elevenes åpenhet – en forutsetning for pluralistisk bærekraftundervisning |
| Jørund Aasetre, NTNU | En global diskurs om miljøundervisning – en sammenligning av Sør-Sudan, Etiopia og Norge | Øivind Mathisen, NMBU | Inquiry based technology lessons: impact on students deliberative communication for citizenship |
| Annelie Ott, OsloMet | Climate Change and Education in Shades of Blue: Between Darkness and Light with Agential Realism and Object-Oriented Ontology | Fiona van Schaik, UiS | Klimarelatert usikkerhet og bruk av brettspill |
15.00–16.00 Parallellsesjoner (* strømmes)
| Sesjon A * – FESTSALEN Chair: Biljana Culibrk Fredriksen | Sesjon B – ALLROMMET Chair: Annelie Ott | ||
| Marianne Presthus Heggen, HVL | Der små barn er – et bidrag fra små barn til all utdanning | Ane Eir Torsdottir, NMBU | Elevmedvirkning som utgangspunkt for å utvikle handlingskompetanse for bærekraftig utvikling |
| Susanne Mjøs og Bjarte Nord, Pioner barnehager | Pioner = Bærekraftspionerer | Britt Kari Dreyer og Vibeke Gilje Sanne, NTNU | Tverrfaglige tema gjennom filosofisk samtale |
16.15–16.45 Hvordan finne bærekraftsforskning? Om prosjektet «Bærekraftsforskning for alle» ved UiB, HVL og UiS, finansiert av Nasjonalbiblioteket, Håkon M. Bjerkan, UiS*
17.00 Årsmøte til Nasjonalt forskernettverk for bærekraft i utdanning (egen innkalling) FESTSALEN.
18.00 Festmiddag, Studentsamfunnet – Ås
TIRSDAG: BÆREKRAFT OG LÆRERUTDANNING
09.00 Velkommen*, Aksel Hugo (styremedlem NABU, NMBU) – FESTSALEN
Hans Erik Lefdal (Instituttleder ILU, NMBU)
09.10 Regenerative teacher education in times of unsustainability*, Arjen Wals, UNESCO Chair Social Learning for Sustainability, Wageningen University and Research, NMBU)
Spørsmål, kommentarer (engelsk)
10.15–12.15: Sesjon om bærekraft og lærerutdanning i krisetider (engelsk)* – FESTSALEN
Sustainability and Education in Times of Crisis: Context, Situatedness, Relevance and Transferability in Education for Sustainable Development*
Paneldeltakere fra International Partner Network of the UNESCO Chair:
- Biljana Culibrk Fredriksen, USN
- Daniel Fischer, Wageningen University and Research, The Netherlands
- Ingrid Schudel, Environmental Learning Research Centre, Rhodes Univ., South Africa
- Vimlendu Jha, Swechha – We for Change Foundation, India
Moderator: Robert J. Didham, UNESCO Chair on Education for Sustainable Lifestyles, HINN.
12.15–13.15 Lunsj / Digitale deltakere: Lunsjsamtale kl 12.15-12.45 med utgangspunkt i dagens key note med invitasjon til å ta opp andre tema: https://uiano.zoom.us/j/68932550946
13.15–14.45 Parallellsesjoner (* strømmes)
| Sesjon A * – FESTSALEN Chair: Ole Andreas Kvamme | Sesjon B – SYMPOSIUM – ALLROMMET Chair: Aksel Hugo | ||
| Nanna Jordt Jørgensen, Københavns Professionshøjskole Marianne Presthus Heggen, HVL | Uddannelsespartnerskaber for Uddannelse for bæredygtig udvikling i Danmark Forberedt kommentar | Robert Didham, HINN | Strengthening Quality and Relevance in Teacher Education through integrating interdisciplinary approaches on ESD |
| Ole Andreas Kvamme og Eli Tronsmo, UiO | Prosessen mot en bærekraftstrategi (UV, UiO) – erfaringer og dilemmaer | Gerd Johansen, NMBU | Lektorprogrammet ved NMBU: UBU versjon 3.0 |
| Biljana Culibrk Fredriksen, USN | Innovasjon i team: Barnehagelærestudentenes tverrfaglige samarbeid om bærekraftsutfordringer i lokalsamfunnet | Elise Bergli & Aksel Hugo, NMBU | Å utvikle bærekraftig lærerutdanning PPU: design og deltagende aksjonsforskning |
15.00 – 15.15: Felles oppsummering og avslutning
SAMMENDRAG
MANDAG, 21. NOVEMBER
Hovedforedrag 10.15–11.15
Bærekraft i krisetider: Tyngdepunkter og forflytninger * – Ingerid Straume, UiO
Gjennom tre tiår med kritikk og forsøk på utvanning har diskursen om bærekraftig utvikling bidratt til å opprettholde ideen om, og samtidig utsette, nødvendige samfunnsendringer. Likevel har begrepet vist seg forunderlig, ja, bærekraftig, gjennom vår nære historie. I en epoke som avtegner seg som stadig mer nyliberal, er det desto mer interessant å se hvordan bærekraft vinner plass i utdanningsfeltet. Kan vi her finne ansatser til et mer helhetsorientert samfunnsperspektiv?
Parallellsesjon 11.30–12.30
Sesjon A
Gjeldende perspektiver i forskning på bærekraftig utvikling i norsk utdanning* –Irene Tollefsen, HVL
Presentasjonen tar for seg en litteraturgjennomgang av norsk skoleforskning som har problemstillingen: hvilke perspektiver gjør seg gjeldende i forskningen på bærekraftig utvikling i norsk utdanning? Gjennomgangen viser at det meste av den empiriske forskningen er utført innen natur- og samfunnsvitenskap, men det er en økende oppmerksomhet fra fag som norsk og kunst- og håndverk. For å undersøke helheten av perspektivene i den gjennomgåtte litteraturen bruker vi Hopwood et. al.s (2005) modell hvor vi plasserer hver artikkel i henhold til dens vekt på sosioøkonomiske og/eller økologiske hensyn, og i henhold til en tolkning av artikkelen som en representasjon av status quo, reform eller transformasjon. Våre funn er at majoriteten av litteraturen orienterer seg mot økologiske hensyn, ofte implisitt artikulert, noe som tyder på en neglisjering av sosioøkonomiske hensyn og en snever forståelse av bærekraftig utvikling. Mellom status quo, reform og transformasjon dekker litteraturen alle tre sfærer, der den største gruppen er i status quo. Vi vil oppmuntre til flere forskningsdiskusjoner om hvordan sosioøkonomiske spørsmål kan tas tak i, og vil oppfordre flere til å undersøke tilnærminger som tar oss mot transformasjon.
Utdanning og bærekraft i samfunnsfagene – review av skandinaviske studier* –Magnus Børre Bragdø, UIA
Artikkelen som presenteres er en forskningsgjennomgang av skandinaviske studier om utdanning og bærekraft i samfunnsfag(ene). Studien søker å gi en oversikt over samfunnsfagsdidaktikkens bidrag til feltet. Utvalget etter systematiske søk med geografiske, tematiske og noen formmessige inkluderingskriterier i flere databaser er på 25 studier. Det benyttes både deskriptiv statistikk og en induktiv tematisk analyse av utvalget. Det er altså ikke brukt noen teoretisk ramme i analysen, men teoretiske bidrag og forankringer i utvalget diskuteres, for eksempel perspektiver på pluralisme (i vid forstand) og handlingskompetanse. Gjennomgangen viser først og fremst et felt i vekst, men peker også på noen tematiske og metodiske trender – og i artikkelen diskuteres mulige innganger til temaet i videre forskning.
Sesjon B
Bærekraftsbegrepet – muligheter og utfordringer – Ingjald Pilskog, HVL
Bærekraftsbegrepet er i dag i bruk av nesten alle over hele verden. Der er omtrent ikke en del av samfunnet noe sted som ikke forholder seg til begrepet. Begrepet ble brakt frem i internasjonal sammenheng av Brundtlandkommisjonen som et svar på utfordringene vi så i verdenssamfunnet på 70- og 80-tallet og har vært FNs redskap for å bekjempe alt fra fattigdom til klimaendringer. Hvilke muligheter og utfordringer ligger i bærekrafts-begrepet som utgangpunkt for en utdanning for fremtiden? Hvordan forstås og brukes begrepet bærekraftig utvikling? Og hvilke muligheter og utfordringer ligger i selve begrepet bærekraftig utvikling? I prosjektet ‘Bærekraftsbegrepet – en mulighet eller et hinder?’ ønsker vi å gå inn i hvordan bærekraftsbegrepet forstås av personer knyttet til relevant forskning på samfunnets fremtidige utfordringer og utdanning for å møte disse. Vi har intervjuet 6 personer som jobber med begrepet og tatt en aktiv stilling til det, fra personer med lang internasjonal erfaring til yngre, personer med brennende engasjement, og spurt hvilke muligheter og utfordringer de ser med begrepet og hvordan man kan bruke det i skolen. Våre informanter strekker seg i bruken fra å ta begrepet som en selvfølge, til å ha forkastet det. Fra å ha et idealistisk syn, til å være helt pragmatisk. De ser allikevel alle både muligheter og utfordringer, både med begrepet i seg selv, men også i bruken av det.
Kritisk lys på progressiv nyliberal bærekraftspedagogikk – Laura Hultberg, UiO
Abstract til teoretisk artikkel under arbeid: Økt kunnskap om klima og miljø har ikke ført med seg nødvendige endringer for en bærekraftig fremtid, og utdanningsforskere spør seg derfor hva som skal til for å utdanne handlingsdyktige medborgere. I forlengelse av dette har det i dag oppstått bred enighet om at bærekraftundervisningen heller enn å undervise om bærekraft, bør undervise for, i og som bærekraft. Med utgangspunkt i utdanningssosiologers kritikk av fremveksten av elevsentrert undervisning, problematiserer denne artikkelen bærekraftundervisningens endring av fokus fra innhold til form. Ved å hoppe bukk over spørsmålet om klimakrisens “hva”, argumenteres det for at bærekraftundervisningen risikerer å utdanne medborgere med praktiske ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap om klimakrisens bakenforliggende årsaker til å skape reelle endringer. Artikkelen betegner dette som en progressiv nyliberal pedagogikk, hvor elevene gis fritt handlingsrom innenfor fastlagte og uforanderlige rammer. Med utgangspunkt i Freires dialektiske forståelse av forholdet mellom teori og praksis (praxis), samt den økomarxistiske kritikken av kapitalismen, argumenterer artikkelen for behovet for et fornyet fokus på klimakrisens “hva” som setter eleven i stand til å sette det erfarte inn i større sosiale sammenhenger.
Parallellsesjon 13.15–14.45
Sesjon A
Å se planter i barnelitteratur med nye øyne – et kart for økokritisk planteanalyse – Lykke Guanio-Uluru, HVL
Forskergruppen NaChiLitCul ved HVL har siden 2013 arbeidet med økokritisk analyse av naturfremstillinger i barnelitteratur og -kultur, og har utviklet en matrise for slik analyse (se Ecocritical Perspectives on Children’s Texts and Cultures, 2018). Her presenterer jeg et annet analytisk verktøy, The Phytoanalysis Map: et visuelt og begrepsmessig kart for økosentrisk analyse av hvordan planter fremstilles litterært. Plantekartet bygger på perspektiver fra kritiske plantestudier, og er utviklet gjennom undersøkelse av barne- og ungdomslitterære tekster, men kan fungere på litterære fremstillinger mer generelt. Arbeid med plantekartet kan invitere til samtaler om planters verdi og betydning. Forskningsspørsmål: Hvordan undersøke planters rolle i barnelitteratur? Teoretisk perspektiv: Kritiske plantestudier Materiale: Et utvalg barnelitterære tekster Metode: Fytoanalyse, ved hjelp av Phytoanalysis Map. Forfatteren deltar digitalt på konferansen.
En global diskurs om miljøundervisning: en sammenligning av Sør-Sudan, Etiopia og Norge* – Jørund Aasetre, NTNU
Bærekraftig utdanning er godt fundamentert i LK 20, men bærekraftig utvikling representerer målsettinger som vektlegges i en rekke land. Videre er målsettinger om bærekraft forankret i internasjonale organisasjoner som eksempelvis FN sine bærekraftmål. Dette kan gjøre det interessant å sammenligne hvordan miljøspørsmål og bærekraftig utvikling er representert i læreplanmål og læremiddel i ulike land. Ofte sammenligner en nærlignende eller land med relativt like sosiale forhold, eksempelvis de nordiske landene. Imidlertid kan det også være interessant å sammenligne sterkt ulike land for å se på den faktisk brede forankringen denne type målsettinger har. I den grad en finner store likheter i vidt forskjellige land kan dette også tolkes som utrykk for gjennomslag for det en kan betegne som en global undervisningsdiskurs.Gjennom NORAD sitt NORHED program har NTNU fått finansiert et prosjekt for kompetanseheving innen deler av undervisningssektoren i Sør-Sudan og Etiopia. Begge disse landene er av de minst utviklede landene i verden, og danner slik en sterk kontrast til Norge. I dette prosjektet har vi fått finansiert to PhD stillinger som undersøker miljøundervisningen i respektive Sør-Sudan og Etiopia. Deres resultater sammenlignes så med Norske erfaringer. Dette gir inntrykk av hvilke fellestrekk og forskjeller som finnes mellom de ulike landene. Dette kan også brukes til å diskutere i hvilken grad det eksisterer en global undervisningsdiskusjon på dette feltet. Presentasjonen vil presentere foreløpige konklusjoner fra dette arbeidet.
Climate Change and Education in Shades of Blue: Between Darkness and Light with Agential Realism and Object-Oriented Ontology* – Annelie Ott, OsloMet
In this paper, I discuss the potential of agential realism and object-oriented-ontology as lenses for education under ongoing climate change. To frame this discussion, I develop the metaphor of ‘shades of blue’ as an alternative to the light-dark dichotomy that dominates educational thinking. Blue is perceived as an existential color and can be related to dystopian and utopian outlooks, to issues of power, and to solidarity. While problematic in many ways, both agential realism and object-oriented ontology can be valuable perspectives in times of crisis such as climate change where lifeworlds become less predictable. Both theories tend to highlight the dark, dystopian blue shades of climate change—dealing with grief, depression, loss, and a world beyond human control. They further problematize ideas of deliberate action and purposeful change. In doing so, they also question central perspectives in environmental and sustainability education, especially in relation to pro-environmental engagement and change both of which are commonly thought along the lines of knowledge, hope, and action. Agential realism and object-oriented ontology offer an alternative mode of transgression that merges psychological, ontological, and political issues, that of solidarity. This is a crucial contribution in light of ongoing climate change but should not be the last word in the debate on the role of education in times of crisis.
Sesjon B
CriThiSE-prosjektet: Elevenes åpenhet – en forutsetning for pluralistisk bærekraftundervisning* – Eli Munkebye, NTNU og Eldri Scheie, UiO
En pluralistisk bærekraftundervisning vektlegger at elevene kritisk utforsker ulike perspektiver knyttet til en bærekraftutfordring. For å kunne dette må elevene være åpne for å ta ulike perspektiver inn over seg. Åpenhet innebærer også at elevene må forholde seg kritisk til egne perspektiver for eventuelt å endre mening om deres kritiske vurdering finner at andre perspektiver bedre enn deres egne. Elevenes åpenhet er derfor en viktig forutsetning for å lykkes med en pluralistisk bærekraftundervisning. Studiens fokus er hva elever uttrykker at de tenker når andre har andre meninger enn dem. Data er samlet inn gjennom 46 gruppeintervju, med 5. og 6. trinnselever. Da elevers åpenhet er lite utforsket områder innenfor naturfagdidaktikk ble det valgt å gjøre en induktiv innholdsanalyse som beskrevet av Elo og Kyngäs (2008). Foreløpige resultat viser at bare 11 % av elevgruppene uttrykker at de er åpne for andres synspunkter, 23 % uttrykker at de reagerer med sinne, frustrasjon eller blir irriterte, og omtrent halvparten respekterer andres meninger, men de tar det ikke innover seg, eller de prøver å få de andre til å endre mening til sin egen. Dette innebærer at en pluralistisk bærekraftundervisning må ta hensyn til at det kan være mangel på åpenhet for meninger som avviker fra den enkelte elevs mening blant 9-11 åringer., og det vil derfor være behov for at undervisningen innledningsvis fokuserer på elevenes åpenhet for andre perspektiver, samt hjelpe elevene til å lytte og se på både egne og andres meninger på en åpen, respektfull, men også kritisk måte.
Inquiry based technology lessons: impact on students deliberative communication for citizenship –Øivind Mathisen, NMBU
My research question regarding this article is: How does working with technology meditate and effect deliberative communication (DC) during student-inquiry-project regarding renewable energy technology in a sustainable perspective? DC is regarded as an important way of communicating in a deliberative democracy and can strengthen the students’ citizenship (Englund, 2006). My theoretical framework is based on Englund’s understanding on deliberative communication, inspired by Habermas, and Mitcham’s view on technology which divide technology into different dimensions such as knowledge, objects, activity/action, and volition (Mitcham, 1994). I want to investigate if, and how the students’ dialogues manifest itself to find out how each dimension of technology may influence/effect and possible have an impact on student-DC. How is this dynamic between technology and DC? I have used design-based research which in short means that I together with practitioners have developed a curriculum design (CD) about renewable energy-technology and implemented it in two different classes. My empirical data consists mostly of qualitative information such as video-observation, Dictaphones, student/teacher-interviews, and a semi-open survey which has quantitative features. I have transcribed all student dialogues from both iterations. I conducted a pre-analysis of iteration one to make improvements of the CD for a second iteration. The transcriptions from the second iteration have all been categorised and coded in NVivo and scrutinized by content analysis (Krippendorf, 2018). This means that I have both interpreted excerpts of student dialogues and counted excerpts of all transcribed material/dialogues. Preliminary results show that DC occur more frequently during a classroom-debate compared to group-work
Klimarelatert usikkerhet og bruk av brettspill – Fiona van Schaik, UiS
Bidraget utforsker hvordan brettspill kan representere klimarelaterte usikkerheter for undervisningsformål. For at spill skal være gode læringsressurser, antar jeg at lærerstudenter bør kunne (a) identifisere usikkerheter i klimarelaterte brettspill, og (b) relatere disse usikkerhetene til virkeligheten. For å undersøke om og hvordan dette er tilfellet, ble lærerstudenter i naturfag bedt om å spille og diskutere to klimarelaterte brettspill (Another Future og CATAN: Oljescenarioet). Denne studien, begrenset til studentenes diskusjoner (og ikke studentenes samtaler når de spiller), indikerer at lærerstudenter kan identifisere flere usikkerheter fra de to forskjellige spill. For begge spill pekte studentene på katastrofer og spillernes oppførsel som kilder for usikkerhet. De fleste usikkerheter ble også relatert til virkeligheten. Blant annet diskuterte lærerstudentene politiske spørsmål og interesser, klimarettferdighetsspørsmål, utfordringer av og tilpasninger til mulige katastrofer, og betydningen av miljøaktivisme. Diskusjonen tar opp potensialet og ulemper av å bruke spill for å ta opp slike tematikker i undervisningen, og diskuterer om lærerutdanningen bør stimulere lærerstudenter til å tenke på klimarelaterte usikkerheter i det hele tatt.
Parallellsesjon 15.00–16.00
Sesjon A
Der små barn er – et bidrag fra små barn til all utdanning* –Marianne Presthus Heggen, HVL
Isbjørner drukner. Barn raser. VI må gjøre noe, men utadnningssystemet klarer ikke å bidra til de endringene som trengs. Enda. Denne presentasjonen bygger på en forståelse av at barn og voksne oppfatter verden på ulike måter. Slik vi ser det forholder barn seg i større grad til miljøet med alle deres sanser, følelser og evner. På noen måter kan vi snakke om at deres tenking er vill – den er ikke så strukturert og regulert – enda. Dette gjør at barna plasserer seg annerledes i verden, både epistemologisk og ontologisk. Gjennom et tanke-eksperiment utforsker vi hva som kunne vært konsekvensen om vi hadde latt barnas tilnærming til verden være grunnlag for utdanning. Basert på Montaigne’s essayisme, og skriving som metode, presenterer vi to små praksisfortellinger, to små kikk gjennom et nøkkelhull, til barns utendørslek. Gjennom de resonanser og dissonanser som disse kikkhullene gir oss, drøfter vi barnas umiddelbare og sensoriske tilstedeværelse i verden: Hvordan utvider dette vårt syn på kunnskap, læring og danning? Dette gir oss to spørsmål: Hva hvis barn har annen kunnskap enn voksne? Kunnskap som er mer relasjonell, ikke-verbal, mer helhetlig, mindre aposentrisk, og som forholder seg annerledes med og i verden? Da blir det neste spørsmålet: Hva hvis vi skal støtte denne annerledes/andre kunnskapen i utdanning? Gjennom vår lekne tilnærming foreslår vi å bruke lek som møtepunkt i vår relasjon og orientering mot verden, og for å slippe barns villhet inn i utdanningen, ikke bare i barnehage, men også gjennom grunnskole, videregående opplæring og i universitetene.
Pioner = Bærekraftspionerer* – Susanne Mjøs og Bjarte Nord, Pioner barnehager
Pioner barnehager ønsker å utgjøre en forskjell ved å gi kunnskap om bærekraft som barn kan ta med seg videre i livet. Gjennom å så en spire i barndommen, kan vi bidra til at barna utvikler seg til å bli de som gjør en forskjell, og er med på å skape et bærekraftig miljø på kloden. Vi ønsker å være bærekraftspionerer sammen med barna. Vår satsing på bærekraft startet i 2017. Da hadde vi vår første fagdag med fokus på bærekraft og har siden samarbeidet tett med Marianne P. Heggen og Ida L. Midtbø fra Høgskolen på Vestlandet (HVL). De har vært med oss på årlige samlinger hvor de har gitt oss kunnskap til å forstå begrepet bærekraft, hjulpet oss å se de store linjene og samtidig løfte det opp i barnehagen. Bærekraft er et stort og omfattende begrep, og vi er opptatt av jobbe i dybden av dimensjonene for å få en felles forståelse blant hele personalet .. Vi har i løpet av disse årene utarbeidet egne bærekraftsplaner, blitt miljøfyrtårnsertifisert og arbeidet med bærekraft er nå en naturlig del av barnehagehverdagen. Fremover skal Pioner sammen med universitet og høyskolesektoren samarbeide om å ta enda et skritt videre som bærekraftspionerer. Gjennom regional ordning for kompetanseutvikling har vi et mål over en tre års periode om å skape en kunnskapssynergi mellom HVL, NLA-høyskolen, Oslo Met og Pioner. Vi ser på barna som endringsagenter, og sammen med dem vil vi søke etter ny kunnskap som fører oss videre i arbeidet mot en bærekraftig utvikling.
Sesjon B
Elevmedvirkning som utgangspunkt for å utvikle handlingskompetanse for bærekraftig utvikling – Ane Eir Torsdottir, NMBU
UNESCO (2020) anbefaler helskoletilnærming som strategi for å fremme god bærekraftsundervisning, og elevmedvirkning anses som en viktig del av helhetlig UBU (Wals & Benavot, 2017). Handlingskompetanse blir sett på som viktig i UBU (Jensen & Schnack, 1997), men det er mange tolkninger på hva handlingskompetanse er (Sass et al., 2020). I Sass et al. (2020) sin definisjon består handlingskompetanse av tre hovedelementer: 1. Kunnskap om problemet og dets handlingsmuligheter. 2. Tillit til egen innflytelse. 3. Vilje til å handle. Hvis noen ikke tror de kan utføre en oppgave, eller oppgaven ikke vil føre til ønsket endring, har de liten grunn til å handle når vanskeligheter oppstår (Sass et al., 2020). Å få erfaring med å medvirke, erfaring med at du har innflytelse ved forskjellige aspekter ved skolen kan derfor hjelpe elevene å utvikle handlingskompetanse. Siden medvirkning anses som viktig både innen UBU og utvikling av handlingskompetanse har vi følgende problemstilling: Hva er relasjonen mellom eleveres opplevelser av å kunne medvirke i ulike deler av skolehverdagen og deres selvopplevde handlingskompetanse for bærekraft? For å undersøke dette har 902 elever på videregående skole svart på et spørreskjema. Resultatene av SEM-analysen viser en positiv relasjon mellom elevmedvirkning i undervisning og læring av bærekraft og to av elementene i Sass et al. (2020) sin definisjon av handlingskompetanse: Kunnskap om problemet og dets handlingsmuligheter og tillit til egen innflytelse. I tillegg var det en positiv relasjon mellom elevmedvirkning gjennom elevrådet og alle hovedelementene av handlingskompetanse.
Tverrfaglige tema gjennom filosofisk samtale – Britt Kari Dreyer og Vibeke Gilje Sanne, NTNU
Vi opplever at mange studenter er usikre på hvordan de skal jobbe med de tverrfaglige temaene og har i vårt pedagogiske utviklingsarbeid satt i gang et prosjekt hvor studentene skal få erfaring med å arbeide med tverrfaglige temaer i praksis gjennom utprøving av metoden filosofisk samtale. I prosjektet ønsker vi å se nærmere på hvilket potensial filosofisk samtale kan ha i arbeidet med tverrfaglige tema i skolen med spesielt fokus på bærekraft. Prosjektet vil videre kunne være med å tydeliggjøre pedagogikkens bidrag i utdanning for bærekraftig utvikling.
Fellessesjon 1615–1645
Hvordan finne bærekraftsforskning?* – Håkon M. Bjerkan, UiS
En presentasjon av nye verktøy utviklet i prosjektet «Bærekraftsforskning for alle» ved UiB, HVL og UiS, finansiert av Nasjonalbiblioteket. Hvordan finne fram til forskning knyttet til FNs bærekraftsmål? Dette er en forutsetning for at forskningen blir tatt i bruk og blir nyttig for samfunnet. Prosjektet «Bærekraftsforskning for alle: En transparent kartleggings- og gjenfinningstjeneste» er et samarbeid mellom UiB, HVL og UiS, hvor målet er nettopp å gjøre det lettere å finne forskning knyttet til bærekraftsmålene. Målgruppene i prosjektet er både forskere og studenter, men også fagfolk og andre interesserte utenfor akademia. Prosjektet benytter bibliometriske metoder til å utvikle søkestrategier for å finne forskning tilknyttet bærekraftsmålene i referansedatabaser, og vil etablere en nettside for å finne norsk bærekraftsforskning. Tjenestene og dokumentasjonen vil være åpent tilgjengelig, og for forskere og studenter er målet at disse verktøyene skal gjøre det lettere å finne, evaluere og sammenstille forskning tilknyttet bærekraftsmålene. Prosjektet er nå halvveis, og vi vil presentere status for arbeidet og planene framover. En viktig del av prosjektet er å få innspill fra ulike fagmiljøer for å gjøre verktøyene relevante for bruk i forskning og undervisning innen bærekraft.
TIRSDAG 22. NOVEMBER
Key note 09.15–10.15
Regenerative teacher education in times of unsustainability* – Arjen A.E. Wals, Wageningen UR – NMBU – UNESCO Chair
Unless teachers are able to shield themselves completely and turn the other way, there is no way of pretending that our students will head towards a future that will not be affected by climate change, biodiversity loss, rising inequality and increased geo-political tensions as humanity oversteps ecological boundaries and depletes natural recourses. What role and task does a teacher and his/her school have in this world? What kinds of qualities and competencies are needed then? How and where can these qualities and competencies be developed? These are some questions that need to be addressed when we try to create schools that can regenerate more hopeful futures grounded in caring communities.
Sesjon om bærekraft og lærerutdanning i krisetider (engelsk) 10.15 –12.15
Sustainability and Education in Times of Crisis: Context, Situatedness, Relevance and Transferability in Education for Sustainable Development
Panelists, International Partner Network of the UNESCO Chair
- Biljana Culibrk Fredriksen, University of South-Eastern Norway
- Daniel Fischer, Wageningen University and Research, The Netherlands
- Ingrid Schudel, Environmental Learning Research Centre, Rhodes University, South Africa
- Vimlendu Jha, Swechha – We for Change Foundation, India
Moderator: Robert J. Didham, UNESCO Chair on Education for Sustainable Lifestyles
The session draws together four international experts in education for sustainable development who have each worked with unique approaches to actively engage learners in the exploration of sustainable development within their own contexts, communities, and daily lives. Each panellist will have the opportunity to present a 15-minute intervention in which she or he is asked to address the importance of “context, situatedness and relevance” in education for sustainable development. The presentations will draw on their own practices and activities demonstrating how ESD can strengthen real-world relevance in learning activities and contribute to contextualisation of understandings on sustainable development in relation to local situations. Panellists will also explore how ESD can be used to enrich personal and local connections in educational practices in general.
Following the presentations of the four interventions, panellists are then invited to participate in a moderated discussion where they will explore the key lessons and take-aways from their presentations. The panel discussion will consider the potential transferability of these ESD practices to other settings and contexts, and they will discuss the universal attributes that frame the transformative learning potential of ESD. This discussion will also reflect on the role of ESD in strengthening the overall quality and relevance of education, as well as its role as an important means of implementation for the SDGs. In addition, discussions may consider the impact of ESD from a variety of pedagogical outcomes including cognitive features, competency development, lifelong learning, socio-emotional learning, interdisciplinary knowledge frameworks and its potential for developing transformative narratives. We will conclude the panel by reflecting on what this means in relation to teacher education and the ways forward in our work as teacher educators.
Parallellsesjon 13.15–14.45
Sesjon A
Uddannelsespartnerskaber for Uddannelse for bæredygtig udvikling i Danmark * – Nanna Jordt Jørgensen, Københavns Professionshøjskole
Danmark har over en lang årrække haltet bagefter andre nordiske lande, når det kommer til systematisk og strategisk at integrere uddannelse for bæredygtig udvikling i uddannelsessektoren. På baggrund af et massivt pres fra bl.a. studenterbevægelse og NGOer, nedsatte den danske børne- og undervisningsminister imidlertid i 2022 otte partnerskaber med den opgave at indsamle viden og udarbejde konkrete anbefalinger til, hvordan uddannelse for bæredygtig udvikling kan fremmes i Danmark gennem lovgivning, bekendtgørelser, partnerskaber, støttestrukturer m.m. De 8 partnerskaber (dagtilbud, grundskole, erhvervsuddannelser og FGU, gymnasiale uddannelser, korte og mellemlange videregående uddannelser, lange videregående uddannelser, voksen- og efteruddannelse og folkeoplysning) har hver samlet relevante aktører på deres område, herunder NGOer, elev- og studenterorganisationer, uddannelsesinstitutioner, videnscentre, kommuner og faglige organisaitoner. I september 2022 overrakte partnerskaberne en fælles rapport til ministeren, som kan tilgås her: https://verdensmaalene.cdn.prismic.io/verdensmaalene/0f0df43a-2e4a-463e-bc4d-5af1330bf793_UBU_rapport_sept22.pdf
Som medlem af styregruppen for partnerskaberne og tovholder for partnerskabet for dagtilbud har jeg fulgt processen på tæt hold. I oplægget vil jeg på baggrund af disse erfaringer og med eksempler fra arbejdet i dagtilbudspartnerskabet fortælle om forløbet og de muligheder og udfordringer, der har vist sig i det brede samarbejde. Afslutningsvis vil jeg reflektere over UBU-forskningens rolle i politiske processer som denne.
Innovasjon i team: Barnehagelærerstudenters tverrfaglige samarbeid om bærekraftsutfordringer i lokalsamfunnet?* – Biljana Culibrk Fredriksen, USN
Det pedagogiske utviklingsarbeidet som skal presenteres gjelder et tverrfaglig prosjekt hvor studenter fra ulike fakulteter arbeider sammen om å løse bærekrafts utfordringer. Universitetet i Sørøst Norge startet høsten 2021 med DIKU-finansiert prosjekt med hensikt å utvikle tverrfaglig studieemne «Innovasjon i team». Høsten 2022 er prosjektet i fase Pilot 2. Jeg er selv en av tre ansvarlige lærere på campus Vestfold, hvor 25 studenter fra 4 ulike fakulteter er satt sammen i tverrfaglige grupper/team. Hver studentgruppe er tilknyttet en ekstern aktør fra lokalsamfunnet som ønsker studentenes innspill på å definere, undersøke og eventuelt finne løsninger på utfordringer som gjelder bærekraft. Jeg har ansvar for oppfølging av to av studentteamene som består av studenter fra økonomi og ledelse, maritim utdanning, IT-utdanning og barnehagelærerutdanning; det ene teamet samarbeider med en barnehage, det andre teamet med Marinemuseet. Presentasjon på NABU-konferansen har som målsetning å synliggjøre innovasjonsprosessene hvor tverrfaglige synes å ha spesiell betydning i arbeid med tema bærekraft. Videre kan presentasjonen sette lys på hvordan erfaringsbaserte læringsformer rettet mot utfordringer som kan definere under samlebegrepet «bærekraft» kan bidra til studentenes kritisk tenkning, økt ansvar og vilje til å møte utfordringene.
Prosessen mot en bærekraftstrategi (UV, UiO) – erfaringer og dilemmaer* – Ole Andreas Kvamme og Eli Tronsmo, UiO
I Lov om universiteter og høgskoler heter det at formålet med universiteter og høyskoler blant annet er «å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling.» Dette er fulgt opp i Universitets- og høgskolerådets (UHR) sin strategi for 2020–2024 der den overordnede målsettingen er å «bidra til institusjonenes arbeid med bærekraftige løsninger på samfunnets utfordringer». Dette følges på ulike måter opp av norske universiteter og høgskoler. Vi vil her presentere ett slikt initiativ. Høsten 2021 tok dekanatet ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo initiativ til å utvikle en bærekraftstrategi for fakultetet. Dekanatet etablerte arbeidsgrupper knyttet til forskning, utdanning og organisasjon. Gruppenes arbeid resulterte i rapporter som er levert til dekanatet i september 2022. I denne presentasjonen løfter vi fram hovedmomenter fra rapporten som ble levert av arbeidsgruppen for utdanning. Underveis i arbeidet ble det tydelig for oss at arbeidet ligner prosesser som foregår ved andre universiteter og høgskoler. Vi ønsket derfor å gjøre arbeidet vårt til gjenstand for forskning for å dokumentere prosessen, samt å inngå i en større forskningssamtale om hva denne typen arbeid kan bety. Et anliggende her er også å diskutere vår egen posisjon som aktører og forskere. Vi vil særlig legge vekt på identifiserte hindringer og anbefalinger, men også reflektere rundt utfordringer og dilemmaer som dette arbeidet medfører. Vi setter arbeidet inn i en større sammenheng som involverer globale policy-initiativer for å styrke bærekraft i høyere utdanning.
Sesjon B – SYMPOSIUM LÆRERUTDANNING (Symposium on Teacher Education, accessible in English)
Strengthening Quality and Relevance in Teacher Education through integrating interdisciplinary approaches on ESD – Robert Didham, INN
Over the past 6 years, the teacher education program at INN University has undertaken a number of efforts to integrate and strengthen approaches on interdisciplinary education throughout its courses and curriculum. This has focussed on addressing three overarching themes framed in the Norwegian curriculum: sustainable development, citizenship and democracy, and public health and life skills. These three themes are framed in the core curriculum alongside the values and principles of the curriculum. «These three interdisciplinary topics in the curriculum are based on prevailing societal challenges which demand engagement and effort from individuals and local communities, nationally and globally». The efforts to strengthen interdisciplinary approaches in teacher education are linked directly to our overall goals to improve the quality and relevance of education; to better prepare students for their future roles as teachers, and for their teaching to develop the skills and competencies in learners to engage with and address complex, real-world challenges like sustainable development. This project has implemented many innovative models and methods for active, interdisciplinary learning. It has also worked with the administrative procedures, the strategies and study plans, and it has engaged in capacity building with our teacher educators. In addition, the interdisciplinary work is helping to strengthen bridges between teacher education and schools, and we have developed active partnerships with our partner schools to further the work on interdisciplinary education during the student teacher’s praxis period.
Lektorprogrammet ved NMBU: UBU versjon 3.0 –Gerd Johansen, NMBU
Developing the Lectorprogramme at NMBU- in light of ESD: Lektorprogramment ved NMBU harde siste 15 år hatt en visjon om UBU. Som del av NOKUT sin evaluering av lektorprogrammene for 8-13, ble det tydelig at lektorstudentene ved NMBU i all hovedsak støttet visjonen, men at de syns det ble litt tilfeldig valg av tema, for dårlig sammenheng og for lite progresjon. En gjennomgang av studiets programplan og timeplaner støtter dette synet. NMBUs lektorprogram skal revideres, og som del av denne revisjonen skal UBU tydeliggjøres på alle årstrinnene i studiet.Hva denne tydeliggjøringen skal innebære er et spørsmål som må være gjenstand for diskusjon. UBU har i sin natur høy kompleksitet. Bærekraftspørsmålene er sammensatte og er spørsmål der det vil være uenighet om målsettinger og virkemidler. Utdanning av lærere er også komplekst, det er en samvirkning av disiplinfag i samvirkning med teoretisk og praktisk profesjonsutdanning. For å oppnå en pluralistisk tilnærming til UBU vil det kreves avveiinger og at en rekke spørsmål diskuteres. Eksempelvis: Hvordan bør fokus på undervisning av fag for elever komplementeres med helskoletilnærming?Hvordan kan tverrfaglige bærekraftspørsmål undervises og vurderes?Hvordan skal balansen mellom fagkunnskap, generiske BU-kompetanser, undervisningsmetodiske og affektive element veves sammen i en (for studentene) tydelig progresjon? Med andre ord, hvordan kan et lektorprogram bidra til at studentene både er klare for å arbeide i den skolen slik den er i dag – og delta i å utvikle den skolen som «kreves» for UBU?
Å utvikle bærekraftig lærerutdanning PPU: design og aksjonsforskning – Elise Bergli og Aksel Hugo, NMBU
Vi ønsker å presentere et pågående utviklingsarbeid for PPU ved NMBU knyttet til bærekraftig lærerutdanning. Hvordan utvikler vi en lærerutdanning i spenningsfeltet mellom å forberede for den skolen som er og den som ennå ikke er, og som studentene må rustes til å være med å utvikle? Hvordan får PPU-utdanningen studentene til å få en tydelig forståelse av denne doble hensikten med utdanningen vår? Hvordan utvikles gradvis eierskap til egen utviklingsprosess som lærere og evnen til refleksjon og selvregulering og å utvikle systemforståelse? Gjennom aksjonsforskningsprosjektet vil vi undersøke hvordan studentene opplever både intensjoner og prosess og derved kan bidra til at utdanningsløpet forbedres, endres og videreutvikles. Fokus er studentenes autonomi og eierskapet til egen danningsprosess som lærer, koblet til målet om bærekraftig lærerutdanning. Hva slags prosess trenger den enkelte student for å bli en bærekraftig lærer? Og hvordan støtte best opp om prosessen? Prosjektet gjennomføres over 2 aksjonsforskningssykler. Deltakende observasjon, fokusgruppeintervju, spørreundersøkelser og løpende evalueringsskjemaer fra studentene gir datagrunnlaget. Prosjektet ledes av to forskere i samarbeid med involverte lærere på PPU. Erfaringene fra prosjektet skal bidra til å utvikle egen PPU-utdanning ved NMBU, men også være et forskningsbidrag for andre lærerutdanninger som arbeider med tilsvarende spørsmål.