1. Nyhetsbrev nr. 3 for nettverket NABU
Håper alt er vel med dere og at dere fortsatt er skjermet fra sykdom.
Vi lever i spesielle tider og det har fortsatt satt sitt preg på arbeidet med nettverket.
Siden dere fikk sist nyhetsbrev har vi avholdt to digitale styremøter og som dere ser av neste punkt så utvikler vi nettverket sakte men sikkert. En av de mer spennende tingene vi vedtok var å signere på et opprop til regjeringen om å forskrifts/ lovfeste BKU i lærerutdanningen. Oppropet ligger nedenfor.
Vi er bare noen måneder fra oppstart av ny læreplan der Bærekraft skal inn i de fleste fag og det er mange av oss som forsker og skriver så tastaturet går varmt. Forhåpentligvis kan NABU utvikles til en plattform der vi kan dele erfaringer og oppmuntre hverandre til å øke kvaliteten på BKU i norge.
Vi går spennende tider i møte.
Alt godt.
Tom S. Tomren
Vi er sammen!
___________________________________________________________________________
2. Styremøte
På de siste styremøtene 12.05 og 22.06 som ble avviklet over Skype gjorde vi flere vedtak:
-Det viktigste er at vi satser på å avvikle et fysisk ett dags årsmøte ved USF i Drammen 21/10. Tiden før lunsj vies til faglige foredrag. Det ordinære årsmøtet avvikles etter lunsj. Om covid-situasjonen tilsier det blir møtet avviklet digitalt. Vi håper medlemmene i nettverket setter av dagen og forbereder seg på
– Vi satser på å etablere egen hjemmeside og å få opp en blogg på forskning.no med vekt på populærvitenskapelig formidling.
– Styret vedtok også å stå bak utspillet fra Forum og NUBU som ligger neders i eposten.
Utover dette viser vi til de vedlagte referatet. Der finner dere også utkast til vedtekter. Les gjerne disse om send innspill og synspunkt til leder (Tomren).
_______________________________________________________________________
3. Litt om aktuelle hendelser, arrangement og kurs
– Utdrag fra Robert Didhams orientering til styret om UNESCO 40th General Conference in November 2019, the new global framework on Education for Sustainable Development (ESD for 2030) for the period of 2020-2030
The document is available here: https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000370215
ESD for 2030 builds on the two previous international Education for Sustainable Development frameworks, i.e. the UN Decade of Education for Sustainable Development (2005-2014) and the Global Action Programme on ESD (2015-2019). In preparation of the this document, a two-year review and consultation process was held that involved regional consultations and expert reviews. A key goal of the ESD for 2030 alignment is to enhance ESD’s role in the overall achievement of the SDGs. One of the main background reports during this review is available here: https://undocs.org/en/A/74/258
Another important publication in relation to this framework is the UNESCO book (2018) Issues and trends in Education for Sustainable Development: https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000261445
The international launch conference for the ESD for 2030 framework was originally scheduled for June 2020, after being postponed, the plan is now to hold the conference in Berlin in mid-May 2021. In order to ensure implementation of this framework from 2020, in late-summer / autumn 2020 UNESCO plans to hold a series of digital regional launch meetings. These will primarily be high-level meetings with national education authorities and UNESCO National Commissions, but UNESCO is considering how best to involve expert inputs and contributions to these digital events.
The new framework has several important aspects to consider. The guiding concepts of this framework aim to address transformative action, structural changes, and the technological future. The new framework also calls on greater ownership and action by member states, «To implement ESD for 2030, Member States are invited to mobilize stakeholders and facilitate multi-stakeholder partnerships and networks. There should also be greater advocacy and communication efforts made to highlight the crucial role of ESD in achieving the SDGs» (para. 12).
The Nationwide Multi-stakeholder Initiatives on ESD should be formulated or identified by the UNESCO National Commissions (this may be through an open application process, or it may be a closed selection, options are likely to be up to each country). Funding support for these initiatives should also come from the national level, although UNESCO will make some funds available for initiatives in developing countries. The representatives of the national initiatives will also be a core part of the international partners network that UNESCO will convene.
In addition, I want to highlight the international work on identifying Sustainability Competencies (for education) as this may be valuable to consider in future discussions on how Lærerutdanning in Norway incorporates/ addresses the tverrfaglige temaer for fagfornyelsen. There has been considerable work around the types of learning competencies the are supported by ESD and what are the core competencies that especially higher education needs to respond to.
__________________________________________________________
4. Aktuell litteratur og nettsteder, publikasjoner og annet
-Noen tips fra Robert Didham:
Wiek, A., Bernstein, M., Foley, R., Cohen, M., Forrest, N., Kuzdas, C., … & Withycombe Keeler, L. (2015). Operationalising competencies in higher education for sustainable development. Handbook of Higher Education for Sustainable Development; Barth, M., Michelsen, G., Rieckmann, M., Thomas, I., Eds, 241-260.
Wiek, A., Withycombe, L. & Redman, C.L. Key competencies in sustainability: a reference framework for academic program development. Sustain Sci 6, 203–218 (2011). https://doi.org/10.1007/s11625-011-0132-6
Rieckmann, Marco. «Future-oriented higher education: Which key competencies should be fostered through university teaching and learning?.» Futures 44.2 (2012): 127-135.
Adomssent, M., Godemann, J., Michelsen, G., Barth, M., Rieckmann, M., & Stoltenberg, U. (2007). Developing key competencies for sustainable development in higher education. International Journal of sustainability in higher education.
-Bridges (fra Bente Vestad):
I forbindelse med nyhetsbrevet vil vi komme med et informasjon i dag om BRIDGES et prosjekt som nylig fikk innvilget støtte til fra FINNUT.
Om BRIDGES:
Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Innlandet og Norges Arktiske universitet setter i august 2020 i gang arbeidet med FINNUT-prosjektet BRIDGES. Målet med BRIDGES er å utvikle praksisbasert og forskningsbasert tverrfaglig didaktikk i lærerutdanning gjennom samarbeidende anvendt forskning. BRIDGES tar sikte på å utvikle kunnskap om og styrke broene mellom disipliner og fag innen lærerutdanning, og samarbeid mellom lærerutdanning og praksisskoler. Utvikling av tverrfaglig didaktikk vil være basert på de Fagfornyelsens tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. BRIDGES er fireårig og er tilkjent i underkant av 10 mill NOK fra FINNUT. Prosjektet ønsker å tilknytte seg en Phd-stipendiat, hvor prosjektbeskrivelsen forskningsspørsmål og metode er beskrevet i utlysningsteksten. Utlysningen er å finne på USNs nettsider: https://www.usn.no/ledige-stillinger/
-Opprop fra Forum, NABU mfl.
«Bærekraftig utvikling, medborgerskap og livsmestring er inne i alle skolens trinn. Nå må lærerutdanningene i hele landet følge med!
Av Nasjonalt forskernettverk for bærekraft og utdanning (NABU) ved Tom Sverre Tomren,
FN-sambandet ved Anne Cathrine da Silva, RORG-samarbeidet ved Arnfinn Nygaard, Elevorganisasjonen ved Alida de Lange D’Agostino (må bekreftes), Nettverk for Livsmestring ved Egil Nygaard (må bekreftes), Folkehøgskolerådet ved Brita Phuthi (må bekreftes), cChange ved Karen O`Brian (må bekreftes), Nettverk for utdanning for bærekraftig utvikling (NUBU) ved Judith Klein
Med fagfornyelsens fokus på vår tids store spørsmål stilles det krav til ny kompetanse, endrede fagsammensetninger og arbeidsmåter. Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring er nå inne i de fleste fag på alle trinn. Når det nye læreplanverket LK20 trer i kraft august 2020 skal disse tre tverrfaglige temaene være hele skolens anliggende jf Meld. St 28 (2015-2016). Hvordan sikre at alle kommende lærere får kompetanse innen disse nye fagområdene? Hva slags plan har dere for å sikre at lærere utdannes for framtiden, ikke fortiden, Guri Melby og Henrik Aasheim?
Selve mandatet for fagfornyelsen er fastlagt i Stortingsmelding 28 (2015-2016)”Fag-fordypning-Forståelse- En fornyelse av Kunnskapsløftet”. Her slås det fast at både rammeplanene og de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene skal forholde seg til den til enhver tids oppdaterte læreplanverk i skolen (Meld.St.28. s. 74). Læreplanverket er forskrift til opplæringsloven, og bestemmer innholdet i opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2016). Samtidig er hver lærerutdanningsinstitusjon, som del av Universitet -og Høgskolesektoren, avhengig av faglig autonomi. Denne er viktig for å sikre faglig kvalitet i høyere utdanning, men gjør samtidig at det i dag er stor variasjon mellom i hvilken grad de ulike lærerutdanningsinstitusjonene har igangsatt prosesser for å integrere fagfornyelsen. Mens enkelte lærerutdanningsinstitusjoner har utviklet ny didaktikk som gir et faglig innhold til de tverrfaglige temaene, underviser andre fortsatt i det gamle læreplanverket (LK06). Det nye læreplanverket har stort rom for fortolkning og faglig skjønn, og burde ikke ses på som en trussel mot den profesjonsfaglige autonomien. Tvert imot burde nettopp lærerutdanningene ta eierskap, fylle begreper med innhold og å legge til rette for kritisk fortolkning av læreplanene innen en profesjonsfaglig ramme. En god lærerutdanning forutsetter både profesjonsfaglig frihet, men også å forberede lærerstudentene på det praksisfeltet de kommer til å møte.
Stortingsmeldingen fastslår også følgende: «Arbeidet med de tre tverrfaglige temaene skal bidra til elevenes læring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forståelse av temaene. Temaene skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og de skal være et felles anliggende for skolen» (Kunnskapsdepartementet, 2016). Hvilke endringer må lærerutdanningene foreta nå som de tre nye tverrfaglige temaene skal inn i alle fag på alle trinn der de er relevante? Hvordan må undervisningen organiseres slik at studenter får erfaring i tverrfaglig og flerfaglig samarbeid? Hva betyr det for lærerutdanningene at selve kjernen i fagene er omdefinert (2018)? Hva innebærer det for den enkelte lærerutdanningsinstitusjon at verdiene og prinsippene i Overordnet del skal ligge til grunn for alt skolen gjør og prege alt elevene skal lære? (Overordnet del, 2017). Hvordan legge til rette for et profesjonsfellesskap som tar inn over seg de store spørsmålene i vår tid? Spørsmål som dette må adresseres nå for å skape synergi mellom lærerutdanningene og praksisfeltet.
En av begrunnelsene for fagfornyelsen var å sikre bedre sammenheng i læreplanen og i og mellom fag. Det som trengs nå er å sikre sammenheng mellom det som læres på lærerutdanningene og det som læres i skolen. Vi kan ikke utdanne framtidas lærere i fortidens læreplaner. Vår tids store spørsmål banker på klasseromsdørene så vel som på hjemmeskolens dør. Det haster å få lærerutdanningene på banen!
-Special Issue on Education for Environmental Citizenship ( Fra Ole Andreas Kvamme)
Now you and your colleagues are able to submit your manuscripts to this Special Issue.
The website of our Special Issue «Education for Environmental Citizenship» has been set up.
Please click the following link:
https://www.mdpi.com/journal/sustainability/special_issues/edu_environ_citizen_sus <https://www.mdpi.com/journal/sustainability/special_issues/edu_environ_citizen_sus>
– Nytt læringsmateriell tilgjengeligSenter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL) har ferdigstilt en ny verktøykasse i serien med verktøykasser for aktiv læring, samt at en tidligere ferdigstilt verktøykasse har blitt oversatt til norsk.
Serien er utviklet for lærerutdannere og lærere som er interessert i utdanning for bærekraftig utvikling. Hver verktøykasse inkluderer trinnvise instruksjoner for planlegging og utføring av aktiviteter ved hjelp av bilder og gjenstander for undervisning i bærekraftig utvikling. Serien er for bruk i ungdomsskole og videregående opplæring. Lærere i barneskolen, så vel som i høyere utdanning, kan lett tilpasse noen av aktivitetene og innholdet til bruk for deres elev- og studentgruppe.
• Bilder og Gjenstander Aktiv Lærings Verktøykasse 10 «Food for Thought» er oversatt
til norsk og har fått tittelen «Mat til Ettertanke». Verktøykassen fokuserer på å styrke elevenes evne til å takle sosio-vitenskapelige problemer og store utfordringer (globale problemer som haster) som relaterer seg direkte til søken etter bærekraftig utvikling. Den er også tilgjengelig på spansk.
• Bilder og Gjenstander Aktiv Lærings Verktøykasse 11 «Playing for the Future,
Sustainable Development Games» er ferdig utviklet og trykket. Verktøykassen fokusere på å engasjere elevene i å utforske bærekraftsmålene (SDGs) på en aktivt og kreativ måte med hjelp av spill. Den er tilgjengelig på engelsk og vil bli oversatt til norsk i løpet av 2020 og bli tilgjengelig i slutten av året.
• Verktøykassene kan lastes ned fra CCL sin nettside https://www.inn.no/forskning/forskningssenter/senter-for-samarbeidslaering-for-baerekraftig-utvikling-eller bestilles kostnadsfritt i papirform ved å sende en mail til: CCL@inn.no
CCL er med i prosjektet DEMBRA
CCL deltar sammen med flere andre interne institutt og lærerutdanninger i prosjektet Demokratisk Beredskap mot Rasisme og Antisemittisme (DEMBRA). Målet med prosjektet er å utvikle lærerutdanneres kompetanse og arbeids- og undervisningsmåter, som gir lærerstudentene kunnskap om etniske relasjoner, rasisme, muslimfiendtlighet, antisemittisme og kolonisering og bidrar til å sette dem i stand til å gjenkjenne behov for, finne rom for, samt gjennomføre undervisning om disse temaene i egen praksis i skolen.
Ønsker dere alle en god og deilig sommer.
Vennlig hilsen
Tom Sverre Tomren
NABU 
Legg igjen en kommentar